Fra katastrofe til uventet seier: merino-silke-sagaen
Jeg satte meg fore å strikke en bursdagsjakke i en helt ny blanding. Det jeg fikk, var en nydelig fiber, et hus fullt av lo og én liten veske. Dette er den ærlige versjonen.
Planen
Nå og da tester jeg en ny fiber. Dels for å se om den fortjener en plass i butikken til en fremtidig kolleksjon, dels fordi jeg anbefaler blandinger du kan kjøpe, og jeg anbefaler bare det jeg har hatt i hendene selv. Denne gangen hadde jeg den perfekte unnskyldningen: svigermors bursdag, sent i september. Planen var en nydelig jakke i en ny blanding av grå og hvit merino-silke. Sølvfarget, myk, med en glans som min vanlige Corriedale ikke har. Hvis den oppførte seg, ville den vært en god test for en fremtidig vinterlansering.
Hva som kom ut av esken
Førsteinntrykket var virkelig spennende. Fibrene var nydelige: levende, sølvaktige, med den myke glansen bare silke gir. Jeg la den uspunnede fiberen ut på gulvet i studioet og beundret den en stund før jeg rørte en pinne.
Der det falt fra hverandre
Problemene begynte i det øyeblikket jeg begynte å klargjøre den på Gigante-måten, ved å dele og kjemme den uspunnede fiberen til den teksturen grovstrikk trenger. Den røk. Fibrene holdt nesten ikke sammen i det hele tatt. Og jeg skal innrømme en annen forbrytelse her: fibre så fine som dette var aldri ment å deles og skilles. En blanding som dette er laget for spinning og toving, og den ville vært vakker i finere strikke- og hekleprosjekter. Men grovstrikk ber om det ene den ikke kan: holde sammen som én tykk, rolig tråd. I stedet går den i oppløsning mens du håndterer den. Tråder løfter seg, skilles og flyter av gårde i alle retninger.
Nydelig å se på. Et mareritt å strikke.
I løpet av en time var huset mitt dekket av lo. Bordet, stolene, klærne mine, selve luften. Alt. Jeg kalte det det det var: en fullstendig katastrofe, og jeg la ideen på hylla.
Sendt tilbake (nesten alt)
De uåpnede posene gikk rett tilbake til leverandøren. Men én kilo var allerede åpnet, og det gjorde den til min. I stedet for å kaste den prøvde jeg en redning: jeg senket hele mengden ned i vann og lot den tørke, den samme blokkingsideen som får et ferdig strikkeplagg til å sette seg. Tørkingen tok en evighet; heldigvis hadde Storbritannia en av sine hetebølger, så jeg slapp å vente altfor lenge. Og det virket halvveis. Fibrene roet seg og ble håndterbare; fortsatt lodne, fortsatt røytende, men mulige å jobbe med hvis du er tålmodig og ikke har noe imot å støvsuge etterpå.
Vesken som overlevde
Så den reddede kiloen ble en veske. En grovstrikket miniveske i den sølvgrå fargen, strikket stramt så fibrene støtter hverandre. Jeg skal ikke late som den er plettfri. Du får ikke de supertydelige maskene merino gir. Den er rotete, lodden, sølvaktig. Og det er kanskje akkurat det uttrykket som tiltrekker noen.
Fordi denne fiberen er fin og tett, klarte jeg å løse mange av konstruksjonsproblemene grovstrikk byr på, særlig når det gjelder å bære vekt. Misforstå meg rett, veskene våre er nydelige. De er definitivt ikke til tunge ting. Og den nye vesken er det heller ikke: du kan ikke gjøre ukeshandelen med den (hei, det er ikke et handlenett), men du kan fint bære en liten bærbar PC og noen personlige ting.
Så jeg fant fram til en ny hank: en i-cord som bærer vekten gjennom forsiden av vesken, ikke sidene. Og det var en fin oppdagelse.
Jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre med prototypen. Kanskje jeg gir den til venner. Men jeg er veldig fornøyd med denne feilen.
Sitron, limonade, caipirinha
De sier at du alltid kan gjøre en sitron om til limonade. Jeg vil si at denne ble en caipirinha.
Ideen om en jakke i merino-silke er lagt på is, ikke død. Finner jeg en gang en versjon av denne blandingen med mer grep, prøver jeg igjen til vinteren. I mellomtiden blir bursdagsjakken strikket i ull som oppfører seg (det finnes en hel historie om hvordan den vanlige ullen vår klargjøres, og den oppfører seg nettopp på grunn av den halvtimen med klargjøring). Og jeg beholder vesken.
Det skjuler seg en moral nummer to i redningen også: uansett hvor rart og annerledes prosjektet ditt ser ut underveis, forvandler blokking fibrene, og hele uttrykket til jakken din. Men det er et tema for neste innlegg.
Fortsettelse følger…
Ute etter ull som oppfører seg?
Hver fiber i butikken er en jeg faktisk har strikket med, klargjort for hånd ved dette samme bordet:
Les videre

Slik deler du uspunnet ull til grovstrikk: det gode, det onde og loen
Halvtimen med klargjøring for hånd som får den vanlige ullen vår til å oppføre seg slik denne blandingen ikke ville.
Les neste →
